Bildet over er tatt ved morgenkaffen i dag. En kaffe som smakte litt ekstra godt med den gode utsikten. Under slik stunder innser jeg den store verdien i å ikke gjøre noe som helst, og det med god samvittighet.
Les også: Vil hjernen kjede seg ihjel uten nye impulser?
Det er så lett å henge seg opp i hverdagens tjas og mas. Alt som skal gjøres, alt som skal rekkes, alt jeg ikke rekker å gjøre. Jeg skal helst være produktiv så mye som mulig. Men det er disse øyeblikkene som over her det handler om. Øyeblikkene hvor jeg ikke gjør noe som helst, annet enn å nyte øyeblikkene. Det er disse fine øyeblikkene jeg kommer til å huske når jeg ligger på dødsleiet
Les også: 10 største angrer på dødsleiet
Verdien i disse øyeblikkene er ikke bare det gode øyeblikket i seg selv, men ved å la hodet koble helt av med god samvittighet, så kommer også kreativiteten flytende på ei fjøl. De gode idéene og driven til å skrive og produsere.
Når jeg prøver å være produktiv over tid er jeg faktisk mindre produktiv enn når jeg periodevis bare legger alt helt fra meg og ikke prøver noe som helst. Når hjernen plutselig får helt fred og ro til å komme opp med flunkende nye tanker og idéer.
Hva vil jeg med dette innlegget? Egentlig ingenting, det kom rett og slett av seg selv etter den gode lange morgenkaffen. Men det er gjerne en påminnelse til meg selv og kanskje til deg, om å av og til bare ikke gjøre noe som helst, og det med god samvittighet.