|
Ah, 20- årene. Den tiden i livet ditt, der 30- årene aldri kommer.
All den friheten, frihet til å gjøre ingenting, frihet til å reise, frihet til å ta en utdannelse og stoppe halvveis fordi det ikke ‘føltes’ riktig.
Frihet til at feste og ha masse sex.
Frihet til å spise hva du har lyst til, fordi det kun er alle de andre, som er overvektige, har sukkersyke og nærdøden opplevelser ved synet av en trappeoppgang.
Kanskje gjenkjenner du seg selv i det ovenfor, kanskje ikke, men uansett hva, så har dine handlinger i 20-årene større konsekvenser, enn det du går og tror.
30- årene er de nye 20- årene- eller ikke!
I takt med at vi lever lengre og lengre, så er våre planer om hus, hage, volvo og barn også blitt utsatt.
I 1950 var gjennomsnitts fødealder 23 år, men i dag er den 29 år. Man kan derfor godt lures til at tro, at 30-årene er de nye 20-årene, men rent biologisk sett, så er det alarmklokker som ringer, hvis man først tar livet sitt seriøst, når man er i 30- årene.
Vår hjerne går igjennom forskjellige faser. Faser som kun skjer én gang, og særlig i starten av 20-årene er det et vindu med muligheter, som du kraftig bør overveie, hvis du ser for deg at du skal ha et langt sukessfullt liv.
La meg forklare deg, hvorfor nettopp 20- årene dine er det riktige tidspunkt å skru opp ambisjonene og TV’en ned.
Din hjerne og deg
Du har blant mange andre områder, 2 ting i din hjerne, som er viktige for vår dagsorden i dag, den ene er din prefrontal cortex, som vi fremover kaller Sjefshjernen og den andre er ditt limbiske system, som vi fremover kaller Gammelhjernen. Før du sovner, så ta det rolig, jeg forteller at det samlede antall av fancy fremmedord kun kommer opp på 4 ganger.
Det limbiske system – Gammelhjernen
Har du noensinne vært glad? Sur? Sint? Beklaget deg? Ditt limbiske system er en av de eldste deler av hjernen fra et evolusjonært synspunkt, og vi kaller den derfor Gammelhjernen i denne artikkelen. Gammelhjernen forbinder blant annet følelser og handlinger, og står for langtidshukommelsen, særlig minner og følelser knyttet til disse. Den er i høy grad dyrisk, og stedet hvor vår magefølelse og dypeste ‘uforklarlige’ lyst stammer herfra, som å bli liggende på sofaen i stedet for å gjøre rent, som du burde gjøre. Din gammelhjerne er stort sett ferdigutviklet i midten av ungdomstiden.
Gammelhjernen er den, som får deg til å ta et stykke til, selvom du godt vet, at du ikke burde.
Prefrontal cortex – Sjefshjernen
Hjernen har gjennom evolusjonen utviklet seg neden fra og opp, samt bakfra og ut. Derfor er din Sjefshjerne av de nyeste tiltak fra evolusjonens side, som står i skarp kontrast til gammelhjernen.
Din sjefshjerne, står for logisk tenkning, fremtidige konsekvenser og dermed viljestyrke. Ja, den sørger faktisk for, at gammel hjernen ikke får viljen sin hele tiden, fordi det er en dag i morgen, og alle ting har konsekvenser i det lange løp, og derfor passer navnet Sjefshjerne meget godt. Din sjefs hjerne er først ferdigutviklet, når du er omkring 25 år gammel.
Å forstå de 2 hjerner forklarer også, hvorfor tenåringer i det ene øyeblikk kan høres modne og fornuftige ut mens de i neste minutt oppfører seg tåpelig. Der er simpelthen en slåsskamp mellem Sjefshjernen og Gammelhjernen.
På Stanford universitetet laget man et forsøk med barn, der barna fikk valget mellom 1 marshmellow med en gang, eller 2 marshmellows om barnet ventet 5 minutter. Forsøket var en direkte test av, hvor aktive barnas Sjefshjerne var. Fordi en aktiv Sjefshjerne er i stand til at overdøve Gammelhjernen, som gjerne vil ha godteriet nå, istedetfor å derimot gjøre det logiske, som er å vente 5 minutter og få 2 stykker. Man fulgte deretter barnas liv, og fant ut av, at aktivitet i Sjefshjernen var direkte forbundet med klassisk suksess i livet. Som f.eks, eksamenskarakterer, utdannelse, karriere og BMI (Body Mass Index). Interessant, er det ikke?
Les også: Store deilige marshmallows og din økonomi
Som den kloke leser du er, tenker du helt sikkert, at hvis Sjefshjernen, den fornuftige del av hjernen, først er ferdigutviklet, når jeg er 25, så er det vel best å vente med å ta beslutninger? Ikke helt.
20-årene, where the magic happens
På 2 tidspunkt i ditt liv, skjer det noe magisk i hjernen. Den produserer nemlig ekstra mange synapser.
Som en skog i kraftig vekst, blir neuroner i den unge hjerne mer forgrenet og når tettere og tettere inn på hverandre uten helt å berøre. Mellomrommet mellom disse heter en synapse. Når en elektrisk impuls, våre tanker, handlinger og inntrykk, når enden av en gren sprøyter neuronet kjemiske signaler til synapsen kort etter. Over tid vil synapser som blir brukt mye bli tykkere og sterkere mens mindre brukte synapser svinner bort.
Som nevnt, så skjer dette 2 ganger i dit liv. Det ene tidspunkt er i 3 års alderen, hvor de brukes til å lære bevegelighet, språk og fortolkning av omverdenen. Det andre tidspunktet er i 16-25 års alderen, hvor de brukes til å lære deg evnene, som er nødvendige for å navigere i voksenverdenen, din rasjonelle tankegang, argumentasjon, målsetning, planlegging og især impulskontroll (selvdisiplin & viljestyrke).
Som du kan se, så er det meget fornuftig for deg, å være kritisk overfor hvilke deler av din hjerne du styrker i ungdomsårene, fordi det er nettopp de områder som legger fundamentet for resten av ditt liv. Sagt på godt norsk, så skal man smi mens jernet er varmt.
Det er kanskje lettere å forklare, med et par analogier.
Analogi 1 – Din hjerne er en mark
Forestill deg en nysådd mark, med små spirende planter over alt. Det er nå, du har sjansen for å lage de gangstier, du vil få glede av resten av ditt liv. Så du styrker din sjefshjerne ofte, og går derfor de samme gangstier riktig ofte. Etter som du blir eldre, vokser plantene omkring deg seg høyere og høyere. Du kan godt lage en ny gangsti, ved å pløye deg gjennom den tette bevoksningen, men det er ikke lett. Slett ikke så lett, som det var, da du var i starten av 20-årene.
Analogi 2 – Din hjerne er et tre
Forestill deg et nyplantet tre. Det er forholdsvist lett å dytte og bestemme hvor treet skal vokse hen. Du kan enda klippe en gren eller 2 av. Men som tiden går, blir treet større sterkere og får tykkere grener og et kraftigt rotnettverk. Nå er det plutselig ikke lett å påvirke. Det er stadig mulig, men ikke så lett, som da treet var lavere enn deg. Det gjelder dog begge veier, så hvis du påvirker treet i de tidlige år (16-25), til å vokse i en riktig retning, så står du resten av ditt liv, med et flott tre, som har et fast rotnettverk og en solid krone av egenskaper, som er nødvendige for suksess i livet.
Som nevnt tidligere, så er din Sjefshjerne ikke helt ferdigutviklet i starten av tyveårene. Dette i kombinasjon med risikovillighet, er oppskriften på en imponerende cocktail.
Risikovillighet
Belønningssystemet i hjernen er meget sterkt i slutten av tenårene, mens din sjefshjerne ennå ikke er fullt utviklet.
I motsetning til hva man tidligere trodde, så er det faktisk en fordel. Man tror nå, at det er en evolusjonsmessig effekt, som gir deg noen riktig så viktige egenskaper i 18-25 års alderen.
Særlig 3 egenskaper er interessante:•Rå lidenskap
•Fryktløshet overfor risiko
•En sterk nysgjerrighet på verden og menneskene omkring deg
En halvslukket Sjefshjerne og høy risikovillighet gjør i prinsippet, at du kjører i en bil, hvor speederen er i bunn, og det er ingen bremse. Ganske effektivt, hvis du skal starte en karriere, en virksomhet eller gi deg i kast med andre utfordringer, som man i en senere alder ville snakket seg selv bort fra, fordi man vurderte at sjansen for suksess var for lav.
Hvordan vet jeg, at min Sjefshjerne er ferdigutviklet?
Omkring midt i tyveårene vil du føle at ditt liv er mer stabilt, dine følelser er mer stabile og du vil kikke tilbake på noen av de ting du gjorde og følte og det drama du opplevde for bare et par år siden og ikke kunne forstå, hva du tenkte på den gang. Du føler at du har endret deg masse siden da. Når du kan relatere til ovenstående setninger, så er din sjefshjerne fullt utviklet.
Hvordan trener jeg Sjefshjerne?
Kort sagt; Hver gang du går imot din Gammelhjerne(følelser, impulser), så trener du Sjefshjernen. Ex
• Å ta trappene frem for heisen.
• Å ta en gulrot frem for kaken i kafeteriaen.
• Å ta oppvasken med en gang du kommer hjem.
• Å stå opp med det samme alarmen ringer.
• Å ta iskalde bad (er dessuten sunt på mange andre måter også. Bonus!).
Disse er noen gode ting til dagliglivet, men utover dette er det selvfølgelig store mål, som å spise sunt, starte en karriere, få gjort prosjektet ditt ferdig, osv. Den gode nyheten er, at hjernen bryr seg ikke med, i hvilke områder du trener Sjefshjernen. Trening ét sted, gjør den også sterkere alle andre steder.
Konklusjon
Man skal altid nyte livet og søke nye opplevelser, mens du fortsatt er ung, så bør du utnytte at hjernen din er ekstra god til at lære ny atferd og vaner, samt god til at styrke viljestyrken og selvdisiplinen i denne perioden. Egenskaper du vil få glede av resten av ditt liv.
20- årene former i høyere grad resten av ditt liv enn de andre tiårene, og det er stor forskjell på starte et liv i 30-årene og ha et liv i 30- årene.
Stor forskjell på ‘kan gjøre’ og hva du faktisk ‘kommer til å gjøre’. Viljestyrke og suksess er ikke noe å spøke med, og langt fra noe, man får bare ved å si ‘nå tar jeg meg sammen’. Det er en stor del av vår hjerne. Å tro, at du ikke får mer eller mindre viljestyrke, alt ettersom hvordan du behandler din hjerne og kropp generelt er farlig og meget feil. Kost er dessuten også en kjempe del av en velfungerende Sjefshjerne, men det gjemmer vi til en annen god gang.
Dette innlegget er skrevet av Mikkel Andersen i Trendhim.no. Besøk den originale artikkelen i Trendhim.no og ta en spennende test nederst i artikkelen
Kilder
http://en.wikipedia.org/wiki/Stanford_marshmallow_experiment
http://www.pnas.org/content/111/10/3853.abstract
http://www.selfgrowth.com/articles/how-to-know-if-you-have-low-pre-frontal-cortex-activity-and-add-symptoms
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4317194/
http://www.nature.com/tp/journal/v3/n3/full/tp20137a.html