Nordmenn er blant de folkeslagene i verden med de høyeste språkferdighetene. I følge nettsiden Indy 100 har vi det fjerde høyeste engelsknivået i verden av alle land med engelsk som andrespråk. Gjennom vårt solide skolesystem sikrer alle nordmenn seg et høyt engelsknivå som gjør oss forstått i andre deler av verden. I tillegg vil mange …
Hm… Det var jo en litt mer spennende tittel enn som ellers er å finne i jobb-e-posten. Jeg klikker, leser noen linjer og forkaster den raskt.
Nå vil de jammen meg feste en skritteller på meg og kjeppjage meg opp «Mount Everest» (Ihvertfall i antall skritt). Nok et forsøk på å engasjere de ansatte. Vel og bra det, men bare ikke helt for meg. *Delete*
Når som helst kan de oppdage det, at du egentlig ikke er så kompetent som du har fått de til å tro! At du egentlig er ganske usikker på det du holder på med. At noen andre hadde gjort det bedre i din plass. Men slapp helt av, alle andre er også opptatt med å frykte nettopp dette. Vi har alle litt «Imposter syndrome».
Det er ikke noe galt med deg, kanskje tvert imot. Du er helt normal. Det er helt normalt å gå rundt med masse usikre tanker og det er helt normalt å gå rundt å tro at alle andre vet mer, er bedre og kan mer enn deg selv. Og «Unormale tanker»?, ja det er i hvert fall helt normalt!
Alle andre gjør det også! Det er bare det at alle andre også er som deg, opptatt av å ikke vise det. Dermed ser du bare de gode sidene hos andre. Ikke glem at du kjenner deg selv fra innsiden med alle de usikre tankene som følger med, mens alle andre kjenner du kun fra utsiden. Du hører stort sett bare det de vet mest om og du ser stort sett bare det de kan best. Du ser et glansbilde av de beste sidene deres. Usikkerheten de også går rundt med, den ser du gjerne ikke. Du er for opptatt med å føle på din egen.
The assumption that you have to know everything before you consider yourself competent is a big reason why you – and a lot of other people – walk around feeling like a clueless fraud. – Dr. Valerie Young
Men hvorfor er det slik? Dette kan stamme helt tilbake fra du var et barn. Da du var omringet av mennesker som visste mer enn deg og kunne mer enn deg. Du var omringet av «supermennesker» i forhold til deg. Og kanskje har du tatt med deg denne følelsen inn i resten av livet?
Men sannheten er, og det er viktig å huske, at alle andre fungerer i det store og hele på samme måte som deg selv. Du er ikke så spesiell som du tror du er. Og du er ikke mer rar enn andre. Vi har alle våre frykter og usikkerheter, selv om du kanskje stort sett ser de beste sidene hos andre og kanskje fokuserer på de verste hos deg selv.
Hvor går grensen? Jeg vet ikke, men jeg mistenker at jeg har tråkket over denne grensen for lenge siden og blitt – en minimalist.
Jeg skal ikke være for brå med å putte meg selv i en bås eller skjære meg selv over en kam. Det kan godt hende at jeg bare er omringet av en verden av maksimalister som fyller båsene sine med ja, ting – masse ting!
Eventuelt er det jeg som kanskje bare har litt lite ting her inni båsen min? Jeg kikker rundt meg og ser hvordan de rundt fyller båsene sine med tingser og tangser. Når det er fullt, bygger de ut båsene sine for å få plass til enda mer ting. Burde jeg kanskje skaffe meg flere ting?
Det ser jo ut som de får en viss glede ut av det, om enn noe kortvarig. Men for meg og mine øyne så ser det rett og slett litt slitsomt og lite givende ut. Denne evige rundansen av jobbe-kjøpe-vedlikeholde-kaste-fornye-repeat.
Nei – Jeg vil ikke ha en bås full av ting! Jeg har alt jeg trenger og er fornøyd med alt jeg har – det for meg er befriende. Da er jeg vel kanskje en minimalist da?
There are two ways to be rich: One is by acquiring much, and the other is by desiring little. – Jackie French Koller
Går du rundt med en drøm om å reise jorden rundt, men har ikke råd? Da bør du se denne videoen.
You don’t have to be rich to travel well. – Eugene Fodor
Mens noen lar det bli med drømmen som utsettes inn i den uendelige framtiden, så er det noen som tar handling og ikke lar seg stoppe av unskyldninger og «mindre» utfordringer. De bare hopper i det!
– Og da lurer du kanskje på, hvordan i alle dager kan man reise jorden rundt uten penger? Det er jo tross alt svindyrt å reise!
Det finnes mange ulike måter å gjøre det på. Du har de som tar på seg småjobber underveis i landene de reiser til, tjener noen kroner og kanskje gratis opphold, for så å reise videre. Du har de såkalte «digitale nomadene» som reiser mens de tjener penger via frilansarbeid på internett (For en fantastisk tid vi lever i!). Også har du de som tar det et steg lenger og lever ene og alene på vennlighet, vennskap og gjestfrihet
Du husker kanskje igjen Mathias og Espen som haiket fra Norge til Kina uten penger? (Hvis ikke, se dokumentaren nederst i innlegget) og deretter fra Nordkapp til Sør-Afrika – Helt uten penger! Du kan tro det ble noen eventyrlige reiser.
A journey is best measured in friends, not in miles. – Tim Cahill.